Aktivt eierskap holder Xcel Energy forpliktet til klimamål

Et viktig spørsmål å stille det selv når du investerer, er hvordan du forholder deg selskaper med høyt CO2-utslipp. Vil du investere i dem eller ikke?

I september 2020 introduserte vi Nordeas policy for fossilt brensel. I dag gjelder policyen for de fleste fondene som Nordea tilbyr. Det betyr at disse fondene kun kan investere i fossile selskaper som har en omstillingsstrategi i tråd med klimamålene i Parisavtalen. Men hvordan kan et selskap, hvis virksomhet i stor grad er basert på fossilt brensel gå over til en grønnere  lavkarbonvirksomhet, og hva kan få dem til å gjennomføre denne kostbare endringen?

Hos Nordeas Asset Management* er holdningen at aktivt eierskap gir mulighet til å påvirke selskaper, slik at de endrer driften.

– Det viktigste spørsmålet vi stiller oss selv og selskaper når vi begynner å investere er hvordan vi kan redusere CO2-utslippene mest mulig. Det har vi også gjort med amerikanske Xcel Energy, og det vært en veldig positiv utvikling med selskapet, sier Harry Granqvist. Han er ESG-analytiker i Nordeas team for Ansvarlige investeringer, som fokuserer på analyse av faktorer knyttet til miljø, sosialt ansvar og eierstyring i selskapene som Nordeas fond investerer i.

Én ting er å ha ambisiøse klimamål som viser hvordan et energiselskap skal være CO2-nøytralt på lang sikt. Det er en annen ting å slippe uavhengige ikke statlige organisasjoner inn i selskapet for å sjekke at de kan nå målene.

Amerikanske Xcel Energy har de siste årene redusert sine CO2-utslipp betydelig ved å produsere strøm med vindturbiner og solceller fremfor kullkraftverk. Faktisk i den grad at selskapet er ledende blant amerikanske energiselskaper. Likevel legger Nordea Asset Management og en rekke store investorer ytterligere press på Xcel Energy, i en form for aktivt eierskap.

– Målene er gode, men vi trenger bevis på at Xcel Energy leverer og oppfyller dem. Kan de vise at investeringene deres støtter målene? De sier at innen 2030 vil de redusere CO2-utslippene fra elektrisitetsproduksjonen med 80 prosent sammenlignet med 2005, men vi ønsker å se konkrete bevis. Hvor mange prosent skal komme fra nedleggelse av kullkraftverk, og hvor mange prosent fra andre tiltak? sier Harry Granqvist.

* Nordea Asset Management forvalter Nordeas fond.

Climate Action 100+ påvirker selskaper med størst utslipp

I 2017 gikk en rekke store kapitalforvaltere sammen på vegne av sine investorer, inkludert Nordea Asset Management, for å danne Climate Action 100+. Tanken er at investorer sammen påvirker noen av selskapene med de største utslippene – men som samtidig har størst mulighet til å redusere utslipp – for å få dem til å gå i en grønnere retning.

Som et selskap med 3,6 millioner kunder og med kullkraftverk i åtte amerikanske stater, var Xcel Energy i denne gruppen. Investorene delte selskapene mellom seg. Nordea Asset Management fikk sammen med en annen gruppe investorer gå i dialog med Xcel Energy, og det bar raskt frukter. Bare ni måneder senere annonserte Xcel Energy som det første amerikanske energiselskapet at det innen 2030 vil ha redusert sine CO2-utslipp med 80 prosent og at det innen 2050 vil være CO2 nøytralt.

I dag har Xcel Energy tre til fem kullkraftverk igjen, avhengig av hvordan man teller tostasjonsanlegg.

– En av svakhetene til Xcel Energy var at de ønsket å fase ut kullkraftverkene først på 2030-tallet, men de har fremskyndet det til senest 2030. Det var en sentral oppgave for oss å få på plass, sier Harry Granqvist.

Tre tydlige ønskemål fra investorene

ESG-analytikeren forklarer at NAM og Climate Action 100+-gruppen legger press på Xcel Energy med følgende nye ønsker: 

1) Et møte med uavhengige medlemmer av Xcel Energys styre for å engasjere dem i klimastrategien.

2) Xcel Energy bør slutte seg til Oil and Gas Methane Partnership (OGMP) 2.0, som kontrollerer utslipp.

3) Xcel Energy bør samarbeide med NGO Science-Based Targets Initiatives (SBTI) for å sikre at klimastrategien er i samsvar med FNs klimamål.

Når det gjelder den første forespørselen, sier Harry Granqvist at investorene så langt har samarbeidet med Xcel Energys administrerende direktør og ledere innen bærekraft og investorrelasjoner. Men det er ikke lenger nok.

– Noen ser på det som en aggressiv opptrapping, men det synet er i endring, og mange ser behov for å forankre klimastrategien på alle ledelsesnivåer, også styret.

Harry Granqvist forklarer at blant annet Xcel Energy må svare på hvordan selskapet skal styre sitt salg av naturgass. Selskapet har publisert et mål om å bli klimanøytral ved salg av gass.

– Enten må de redusere salget eller erstatte naturgass med biogass. Når det gjelder oppvarming av hus kan man enkelt erstatte det med strøm, men andre steder er det vanskelig å erstatte gass, og produksjonen av biogass er begrenset. Vi vil at de skal spesifisere hvordan de håndterer den balansen.

Tredje part må kontrollere strategi og CO2-utslipp

De to neste forespørslene handler om å få tredjeparter til å dokumentere, overvåke og gi råd om klimatiltak. Investorene foreslår at Xcel Energy slutter seg til OGMP 2.0. Det er en organisasjon som faktisk måler, fremfor å anslå selskapers metanutslipp og gassutslipp.

– Satellittmålinger viser at bedrifter ofte anslår CO2-utslipp og utslipp av metangass svært feil. Derfor bør Xcel Energy bruke OGMP, som måler spill og utslipp med droner og lasere. Det vil gi mer troverdighet til tallene deres, sier Harry Granqvist.

– OGMPs tekniske eksperter hjelper selskaper med å oppdage lekkasjer. På denne måten mister Xcel Energy færre ressurser og beskytter klimaet mot utslipp av metan, som er en kraftig klimagass.

Til slutt ønsker Climate Action 100+ at Xcel Energy skal samarbeide med NGO Science-Based Target Initiative (SBTI). NGO undersøker om selskapenes strategier er i tråd med FNs klimapanels mål om å holde temperaturstigningen på 1,5 grader innen 2100.

– Inntil nylig nektet alle amerikanske energiselskaper å samarbeide med SBTI, men nå har rundt fem selskaper startet, og vi håper at Xcel Energy vil følge etter, sier Harry Granqvist, som innrømmer at selskapet var innovativt da det offentliggjorde sine ambisjoner i 2018 - om å bli CO2 nøytral .

– Dengang fikk de en av rapportforfatterne til å gå gjennom klimastrategien sin, og det stemte med FNs mål. Men mye har skjedd siden den gang, og vi vil at de skal la en tredjepart teste strategien sin igjen.

Men ifølge Granqvist har Xcel Energy vært motvillige.

– De sier de er redde for å engasjere seg i for mange standarder og tiltak. Og at interessenter ikke tydelig indikerer hvilke som er de viktigste.

Han sammenligner Xcel Energy med Ørsted for 10-15 år siden. Eller kanskje rettere sagt det italienske energiselskapet Enel for 5-10 år siden.

– Xcel Energy er ledende i USA, men landet bruker også mye mer kull enn Europa. Xcel Energy står fortsatt for store utslipp, så det er fornuftig å fortsette å stille krav.