Ifølge den ideelle organisasjonen Chemsecin (International Chemical Secretariat), som jobber for et giftfritt miljø, er farlige kjemikalier like mye en trussel mot planetens fremtid som klimaendringer og tap av natur.
I en rapport som ble publisert av Chem Sec hevder organisasjonen at opptil 95 prosent av alle produksjonsprosesser bruker kjemikalier og at en stor andel av dem er farlige for miljø og helse, fremskynder klimaendringer eller ødelegger biologisk mangfold. I tillegg er kjemisk industri, som har vokst raskt siden 1950-tallet, den produksjonssektoren som forbruker mest energi og verdens tredje største kilde til utslipp av karbondioksid. Når disse farlige kjemikaliene havner i naturen, kan de forurense og redusere biologisk mangfold, og påvirke insekter, pollinatorer og fugler.
Bruken av såkalte PFAS-stoffer anses som spesielt bekymringsfull. I følge European Environmental Agengy inkluderer PFAS-kategorien mer enn 4700 menneskeskapte kjemikalier som kan være evigvarende. De akkumuleres i mennesker og miljø over tid og brytes ned ekstremt sakte. Ulike helseproblemer som knyttes til kjemikalier kan være redusert fruktbarhet, nevrologiske symptomer, Alzheimers, Parkinson og brystkreft.
Stort fokus på farlige kjemikalier
European Chemicals Agency (ECHA) implementerer den kjemikalierelaterte lovgivningen i EU som er nødvendig for å beskytte både innbyggernes helse og miljøet. Tidlig i 2023 publiserte ECHA en liste over rundt 10 000 PFAS-stoffer som de foreslår å begrense fordi de er så vanskelige å bryte ned. Siden mars 2023 har dette forslaget vært åpent for kommentarer.
Hvis det etter henvisningsperioden og pågående vitenskapelig evaluering viser seg at et stoff utgjør en uakseptabel risiko for menneskers helse eller miljøet, kan bruken begrenses eller til og med forbys helt.
ChemSecs mål er å få erstattet farlige kjemikalier med sikrere alternativer over tid. I samarbeid med myndigheter, selskaper og investorer jobber organisasjonen med å kommunisere og informere om skader forårsaket av kjemikalier og gi et diskusjonsforum for selskaper og interesseorganisasjoner som arbeider for å redusere skadelige stoffer. For å støtte både selskaper og investorer tilbyr organisasjonen også en rekke vitenskapsbaserte onlineverktøy som kan hjelpe i prosessen med å identifisere, unngå og erstatte skadelige stoffer
Nordea i direkte dialog med selskaper
I 2022 sluttet Nordea seg til Investor-initiativet om farlige kjemikalier (IIHC), der mer enn 50 investorer, som til sammen representerer over 11 billioner dollar i investerbare eiendeler, streber etter å redusere virkningene av farlige kjemikalier for helsen og miljøet, og redusere den økonomiske risikoen for investorer.
Under initiativet oppfordret 20 store investorer, støttet av ChemSec, de store kjemikalieselskapene til å øke åpenheten og fase ut farlige kjemikalier. Nordeas team for aktivt eierskap, ledet av Cecilia Fryklöf, har engasjementsdialoger med selskapene som Nordeas fond investerer i.
Initiativet er ett av 33 felles initiativ som deles med andre internasjonale investorer.
PFAS-stoffer er en fare for både natur, dyr og mennesker og innebærer derfor økonomisk risiko og omdømmerisiko.
Cecilia, hvorfor er bruken av farlige kjemikalier av interesse for et selskaps aksjonærer?
Som ansvarlig investor gjennomfører Nordea Asset Management en såkalt dobbel vesentlighetsanalyse. Dette betyr at vi på den ene siden tar hensyn til risiko knyttet til miljø, klima og sosialt ansvar som kan påvirke de økonomiske resultatene av en investering, og på den andre siden hvordan investeringene kan påvirke miljøet og det sosiale aspektet eller samfunnet generelt. Selv om disse to analysene vanligvis er nært knyttet sammen, bør de ikke forveksles.
Produksjon og bruk av farlige kjemikalier som PFAS har både negative effekter på natur, dyr og mennesker og dermed også flere økonomiske og omdømmemessige risikoer. Akkurat nå er det et økende antall søksmål, og erstatningskrav, mot selskaper som skjuler helse- og miljørisiko som deres produkter og tjenester innebærer. Dersom disse søksmålene får medhold, kan verdien av selskapets aksjer bli negativt påvirket.
En annen risiko å vurdere er at EU ser på å forby hele familien av PFAS. Og siden farlige kjemikalier har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden, er det også økende forbrukerinteresse. Forbrukerne krever økt åpenhet i forbindelse med farlige kjemikalier og de vil vite om de er inkludert i produktene de kjøper.
I lys av disse risikoene er det viktig for oss som investorer å vite hvilke kjemikalier selskapet faktisk produserer og hvor mye. I hvilken grad kan produktporteføljen deres bli påvirket og hvilke utfordringer vil et forbud medføre? Er de forberedt på kommende endringer og har de investert i forskning og utvikling for å finne andre, mindre skadelige alternativer for å erstatte PFAS fremover? Dette er viktige forhold å vurdere slik at våre investeringer beholder sin verdi og også reduserer deres negative påvirkning på dyr, natur og mennesker.
Hva har dere gjort av tiltak så langt?
Vi har gjort mange tiltak. Vi har blitt med i IIHC-satsingen hvor jeg også er med i styringsgruppen. Gjennom initiativet har investorer på dette stadiet i fellesskap holdt møter med 16 av de 50 kjemikalieselskapene som er rangert av ChemSec. Nordea har tatt føringen i tre av disse dialogene.
Vi har også vært involvert i dialog med selskaper på bransjenivå og med representanter for EU-kommisjonen. I tillegg har vi startet vårt eget bilaterale samarbeid med produsenter, både i industri- og forbrukersektoren, som er viktige sektorer for Nordeas fond. Fordi vi forventer at disse selskapene vil bli påvirket av de kommende regulatoriske kravene, samt av forbrukernes etterspørsel.
Hvordan har selskapene reagert?
Det varierer. Vi har vært glade for å oppdage at noen produsenter faktisk er ganske modne og godt forberedt. De har planer om å fase ut, eller har til og med allerede erstattet noen av de farlige kjemikaliene de bruker.
Andre er ikke helt der ennå, og tror for øyeblikket kanskje ikke engang at endringer er mulig, og er derfor imot de foreslåtte reguleringsforslagene. I disse tilfellene må det vurderes nøye om et slikt selskap i det hele tatt kan være en lønnsom investering for våre fonds andelseiere på sikt.
Hvor lang tid tror du denne typen dialog vil ta, og hva har dere tenkt å gjøre videre?
Det er alltid vanskelig å forutsi en eksakt tidsramme. Vi ser at regulatoriske myndigheter i både EU og USA allerede øker restriksjonene og at nye reguleringsforslag diskuteres.
Gjennom dialog med selskapene vi investerer i, er vi fast bestemt på å fortsette å oppmuntre, både kjemikalieprodusenter og selskaper som bruker kjemikalier i sine produkter. Vi ønsker økt åpenhet, forskning og utvikling for å finne tryggere alternativer og engasjement for tidsbestemte utfasingsplaner. Vi vil fortløpende vurdere hvor godt forberedt selskapene er for å møte fremtidige krav og forbli lønnsomme.
Kilder: European Environment Agency, kemi.se, Nordea: Responsible Investments Report 2022, PFAS-yhdisteet - THL (FI),
Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning.
