Vestens vanskelige jakt på metaller for den grønne omstillingen

Vesten er stadig mer avhengig av Kina når det gjelder tilgang til noen av de viktigste metallene i den grønne omstillingen. Avhengigheten utgjør en forsyningsrisiko i verdikjedene som næringene bak den grønne omstillingen lever av. Men det finnes måter å bli mer selvforsynt på, selv om det for noen metaller er mer utfordrende.

Det sier Bo Møller Stensgaard, dansk geolog og administrerende direktør i Bluejay Mining, et lete- og gruveselskap notert på Alternative Investment Market på London Stock Exchange. Bluejay undersøker og utvikler prosjekter på Grønland og i Finland, og selskapet fokuserer på metaller for den grønne omstillingen.

I tillegg til å hente inn kapital, har Bluejay også inngått samarbeid med andre selskaper som hjelper til med å finansiere prosjekter. En av dem er KoBold Metals, som blant annet er finansiert av klima- og teknologifondet Breakthrough Energy, med penger fra Jeff Bezos og Bill Gates.

For de såkalte sjeldne jordmetallene – Rare Earth Elements (REE) – sier eksperten hos De nasjonale geologiske undersøkelser for Danmark og Grønland (GEUS) Per Kalvig,  at det vil bli vanskelig og kan ta lang tid.

På folkemunne kan metallene deles i to grupper når det gjelder den grønne overgangen.

Først er det den gruppen med metaller som må benyttes mye hvis hele verden skal bevege seg mot CO2-nøytralitet, som kobber, kobolt og nikkel for å nevne noen, som brukes i kabler, batterier og grønne teknologier.

Og så er det 15 sjeldne jordmetaller, som med sine spesielle egenskaper brukes i små mengder innenfor elektronikk, forsvarsindustri, vindturbiner og annet høyteknologisk utstyr. Kina har stort fokus på utvinning og bearbeiding av begge deler og er klart i førersetet.

Den grønne omstillingen mangedobler behovet

På Grønland og i Finland jobber Bluejay Mining med prosjekter for å skaffe metaller til den grønne omstillingen.

– Det kreves mer enn bare sjeldne jordmetaller til magneter for å pushe  den grønne overgangen. Det er stor etterspørsel etter nikkel, kobber og kobolt, og dette krever mange nye gruver, sier Bo Møller Stengaard.

Han viser til at Det internasjonale energibyrået (IEA), i en rapport har beregnet at den grønne omstillingen vil seksdoble behovet for metaller og mineraler i 2040, dersom vi ønsker å være CO2-nøytrale i 2050.

Grønlandsk gruve kan gi større tilgang til kobolt

Bo Møller Stensgaard påpeker at kobolt er en viktig gesjeft for Grønland og Finland. Han spår at en mulig fremtidig gruve på spesielt Disko-prosjektet kan få avgjørende betydning for verdenshandelen med kobolt.

– I dag får vi over 60 prosent av kobolten fra Kongo, og det utvinnes med hjelp av barnearbeid, konflikter og uetiske forhold. Kobolt er, i likhet med kobber og nikkel, avgjørende for den grønne overgangen. Som et vestlig samfunn kan vi engasjere oss og utvinne det miljømessig og etisk. I følge loven skal prosjekter på Grønland og Finland oppfylle de høyeste miljøstandarder og drives på en sosialt bærekraftig måte. Det støtter vi fullt ut.

Bo Møller Stensgaard forklarer at bearbeiding av f.eks. kobolt, kobber og nikkel er standardprosesser.

– Slik kan vesten engasjere seg raskere. Vi må investere mer i leting, gruvedrift og prosessering av metallene, hvis vi vil ha mer kontroll over dem. Det starter med at vestlige selskaper finner metallene, graver dem opp, og at vi gjør dette på den riktige måten , sier Bo Møller Stensgaard.

Norden har mange REE-metaller

Navnet "sjeldne jordmetaller" er misvisende, fordi de ikke er sjeldne. De finnes f.eks. i Norge, Sverige, Finland, England og Grønland. Spesielt er forekomstene ved Kvanefjeld og Kringlerne på Grønland store, men det første prosjektet er stoppet opp på grunn av høyt uraninnhold.

I dag utvinner USA og Australia cirka 45 000 tonn av totalt 200 000 tonn årlig, men selve foredlingen foregår i Kina. Nye gruver på Grønland eller i andre nordiske land gir ikke EU noen forsyningsgaranti, da EU ikke kontrollerer industrien som skal behandle råvarene.

Kalvig nevner California-gruven Mountain Pass som et eksempel. Gruven har vært gjenåpnet flere ganger, men så satte kineserne ned prisene inntil selskapet gikk konkurs. I 2017 gjenåpnet gruven igjen, nå med en kinesisk minoritetsaksjonær, som tar all malmen til bearbeiding.

– Det amerikanske forsvarsdepartementet og energidepartementet har flittig delt ut tillatelser for å få sine egne forsyningskjeder i gang. Men selv med denne støtten har ikke USA etablert uavhengige forsyningskjeder.

Den forsiktige veien ut av Kinas grep

Per Kalvig peker på noen muligheter for å redusere avhengigheten av Kina på sikt.

– Vi kan kanskje produsere magneter uten REE-metaller, og vi kan lage alternative tilførselsveier. Metallene finnes i små mengder i jernmalm og i gjødselråvarer som fosfatmineraler. Vi kan kanskje starte små produksjoner med biprodukter. Dette gjør at vi sakte kan utvikle små markeder med ny teknologi.

Et annet alternativ er å resirkulere REE-metaller fra elektronikk og magneter. Nye resirkuleringsselskaper har dukket opp og bruker i økende grad resirkulert REE.

– Det blir viktigere, men det vil bare dekke en liten del av behovet, sier Per Kalvig.

Han avviser dyphavsminer og gruvedrift på månen som urealistisk – og unødvendig, fordi det er veldig store uutnyttede reserver på land. Det samme gjelder planter, som kan ta opp metallene fra jorda i svært små mengder.

Derfor ser Per Kalvig ingen annen mulighet på kort sikt enn å samarbeide med Kina. Dette gjør vi også på andre områder, når vi samarbeider internasjonalt.

– Når danske selskaper får stål, kommer malmen fra Brasil eller Australia, som sender den til Kina for å få den bearbeidet. Og så sendes den til EU. Kina er den største leverandøren av stål i Europa.

Merk at dette utelukkende er ment som generell informasjon. Det skal ikke oppfattes som et investeringsforslag eller investeringsråd, og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning. Du bør alltid lese nøkkelinformasjon og prospekt for ethvert fond og kontakte et Nordea kontor for en rådgivningssamtale før du begynner å spare i fond. Relevant informasjon om fondene er tilgjengelig i det enkelte prospektet og annen informasjon på nordea.no eller på et av Nordeas bankkontorer.

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.