Nytt fond som investerer i selskaper som kan skape reelle endringer

Vi har startet et nytt fond som skiller seg ut fra de tradisjonelle klimafondene eller ESG-fondene. De fleste fond som markedsføres som bærekraftige, investerer i selskaper som ligger i forkant når det kommer til å håndtere spørsmål knyttet til miljø samfunnsansvar, eller ekskluderer visse sektorer som anses som skadelige for mennesker eller klima. Andre fond igjen velger ut og investerer i selskaper hvis produkter tilbyr løsninger på våre utfordringer, som solceller eller miljøvennlig gjødsel.

I vårt nye fond, Nordea Grønn Omstilling, er fokus helt og holdent på å prøve å påvirke selskaper som har et stort behov og gode muligheter for endringer. 

Vi gjør dette fordi vi tror at samarbeid med selskaper som i dag har utfordringer kan utgjøre størst forskjell for klimaet vårt, men også fordi vi ser et potensiale for god avkastning.

Hva er forskjellen på dette nye fondet og andre mer tradisjonelle klimafond?

– Mange fond med klimafokus investerer i selskaper som allerede er flinke til å håndtere klimautfordringene. I det nye fondet som vi nå lanserer vil vi fokusere på selskaper som har mye arbeid igjen, de som henger etter, sier Alexandra Christiansen.

– Det vi har sett en god stund er at mange investorer har fokusert på å gjøre bærekraftige investeringer i selskaper med lavt karbonfotavtrykk, fortsetter hun. Ulempen med det er at mange investorer har valgt bort investeringer i hele bransjer, som på grunn av sin drift har et høyt karbonavtrykk. Vi tror det ligger et potensial i å lete etter de selskapene som har blitt ekskludert, bare fordi de er i en bransje med store utfordringer når det gjelder klimapåvirkning, men som faktisk spiller en viktig rolle i omstillingen til en grønn økonomi.

Men hvordan skal investeringer i disse selskapene kunne gi avkastning?

Målet er å redusere bærekraftsrisikoen som disse selskapene bærer med seg, noe som igjen har ført til en lavere verdsettelse for mange av selskapene.

– Vi tror at dersom vi kan oppnå et godt engasjement mellom oss som forvalter og selskapsledelsen i et slikt selskap, kan det føre til en positiv bærekraftig utvikling for selskapenes drift. En utvikling som vi også tror markedet vil like, slik at våre investeringer kan øke i verdi, sier Alexandra Christiansen.

– Dersom vårt engasjement i disse selskapene er vellykket, og vi kan hjelpe dem med en effektiv strategi, kan dette bidra til en reell reduksjon i utslipp og miljøpåvirkning, påpeker hun.

Hvordan finner forvalterne de riktige selskapene?

For å finne selskaper som passer inn i fondets strategi, benyttes et såkalt materialitetskart laget av organisasjonen Sustainability Accounting Standards Board. Her kartlegges sektorer ut fra deres utfordringer på bærekraftsområdet.

– Når vi ser på denne undersøkelsen ser vi et ganske bredt spekter av sektorer som har en reell miljøpåvirkning. Som forventet finner vi industrisektoren med sine store karbondioksidutslipp, men også finans og forbruksvarer er med i undersøkelsen, sier Alexandra Christiansen.

Men hvordan kan dette endres til en grønn økonomi?

Utvelgelsen av selskaper i fondet er ikke bare basert på hvilke selskaper som har de største utfordringene og hvilke selskaper som ved å endre driften kan bidra mest til global forbedring. En av hjørnesteinene i strategien er engasjementet som de som styrer fondet kan bygge sammen med selskapet.

– Vi ser på virksomhetenes forutsetninger for å endre driften og ikke minst endringsviljen. Vi ser etter selskapsledelser som er åpne for samarbeid og bransjer som vil spille en nøkkelrolle i en fremtidig grønn økonomi, men som fortsatt har en vei å gå. Det er disse vi bør støtte. Som stål og sement, for eksempel, to utslippstunge industrier som fortsatt har gode forutsetninger for endring, da det finnes en rekke løsninger for mer bærekraftig produksjon. Disse selskapene har en viktig rolle i en grønn økonomi, uten stål og sement kan vi for eksempel ikke bygge vindkraftverk, sier Elin Noring.

– Det er ok å investere i det vi kaller «green darlings», altså de selskapene som allerede er bærekraftige. Det er viktig at kapital også går til selskapene som allerede gjør en god jobb i disse sakene. Men hvis man virkelig ønsker å bidra til at vi når verdensmålene om lavere karbondioksidutslipp, må vi også investere i og støtte andre selskaper for å fremskynde endringsprosesser, sier Elin Noring.

Merk at dette utelukkende er ment som generell informasjon. Det skal ikke oppfattes som et investeringsforslag eller investeringsråd, og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning. Du bør alltid lese nøkkelinformasjon og prospekt for ethvert fond og kontakte et Nordea kontor for en rådgivningssamtale før du begynner å spare i fond. Relevant informasjon om fondene er tilgjengelig i det enkelte prospektet og annen informasjon på nordea.no eller på et av Nordeas bankkontorer.

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.