Hva er forskjellen på vekst- og verdiaksjer?

For alle investorer har det alltid vært et dilemma om det er klokest å spare i vekst- eller verdiaksjer over tid.

Typiske vekstaksjer er aksjer i selskaper hvor det er høye forventninger til økt overskudd fremover. Dette er gjerne selskaper som har sitt virke innenfor områder som ny teknologi eller innenfor et nytt marked. Og det er ofte de selskapene som først kommer med noe nytt som kan oppleve svært god vekst. Det kan også være selskaper som har vært på markedet en stund, uten at omsetningen og overskuddet nødvendigvis vokser like raskt, men hvor investorene tror på økt vekst fremover.

Verdiaksjer er gjerne aksjer som er billig priset – det vil si aksjer som handles under den reelle verdien av selskapet, og dermed koster mindre enn hva aksjen faktisk er verdt.

– Ofte er både vekst- og verdiaksjer greit priset, og da er det mindre viktig å skille mellom de to aksjetypene. Men historien forteller oss at ca. én gang hvert tiår er det så store svingninger i prisingen at det kan ha stor betydning for fremtidig avkastning, sier Jesper Rindbøl, som er Head of Portfolio Solutions i Nordea. 

Hvorfor velge vekstaksjer?

Argumentet for å velge en vekstaksje er at denne aksjen kanskje er det neste Tesla eller Nvidia, begge selskapene hadde vært supre investeringer om du hadde investert i dem for noen år siden. Problemet er imidlertid at det er utrolig vanskelig å forutsi hva som blir den neste store aksjen.

– Vekstaksjer kan ofte være gode investeringer, men kan også kjøpes for dyrt. For noen ganger skjer det – spesielt når det kommer en ny, spennende teknologisk utvikling som elbiler eller kunstig intelligens (KI) – at alle investorer løper etter de samme sektorene og selskapene. Og selv om det er svært sannsynlig at én KI aksje i løpet av de neste 10 årene kommer til å gjøre det sinnsykt bra, er det  langt fra sikkert at alle KI selskapene kommer til å gå til himmels. Så å finne akkurat det riktige selskapet, hvor aksjen stiger mest er veldig, veldig vanskelig, forklarer Jesper Rindbøl.

Som eksempel trekker han frem Tesla, som under koronaepidemien plutselig var mye mer verdt enn alle de tradisjonelle bilprodusentene til sammen. Og selv om Tesla utvilsomt er et flott selskap, er det kanskje ikke den beste investeringen. For en aksjekurs er et uttrykk om forventet fremtidig inntjening, derfor handler det om hva du er villig til å betale - for å være en deleier i selskapet.

– En god tommelfingerregel er å sammenligne med andre selskaper i sektoren: Er det fornuftig at Tesla er verdt mye mer enn alle de andre bilprodusentene til sammen? Det kan være greit om man for eksempel tror at Tesla vil utgjøre mer enn 50 prosent av markedet for alle typer personbiler. Det virker imidlertid lite sannsynlig, ikke minst fordi det i dag ikke finnes en eneste bilprodusent som ikke er klar over at det grønne skiftet kommer, og viktigheten av at også de kan tilby elbiler for i det hele tatt å overleve, sier Jesper Rindbøl.

I tillegg skjer det også ofte at når alle plutselig skal investere i et bestemt område som elbiler eller KI, så stiger alle aksjer innenfor disse sektorene i pris, fordi alle vil være med på reisen.

– Da er det lett å la seg rive med uten å se nøye på hvert enkelt selskap sin bunnlinje, og det kan fort bli dyrt, sier Jesper Rindbøl.

Hvorfor velge verdiaksjer?

Mens en typisk vekstinvestor ser etter den neste store aksjen, vil en verdiinvestors filosofi være å prøve å finne billige aksjer som vil overraske positivt i fremtiden. Tanken er at markedet kan feilvurdere enkeltaksjer eller bransjer der det er overdreven pessimisme, noe som kan resultere i aksjer på tilbud, som investor kan benytte seg av. Når alle vil ha KI, bitcoins eller elbiler, hvem vil da kjøpe brus eller bankaksjer?

– Man får ikke eksplosiv vekst i typiske verdisektorer som dagligvarer, rekvisita eller finans, så det kan virke litt kjedelig med en forventet avkastning på f.eks. 10 prosent per år, mens noen håper på 300 prosent i en vekstaksje i løpet av året. Men når andre sektorer med utsikter til høy vekst blir spennende, hender det noen ganger at de kjente verdiaksjene blir veldig billige. Og da har du muligheten til å gjøre en god handel, forklarer Jesper Rindbøl.

Men det finnes som kjent ingen snarveier når det kommer til investeringer, og verditilnærmingen har også sine fallgruver. En aksje som ser billig ut kan være billig av en grunn. Det kan være at selskapet er dårlig ledet og at en viss eierstruktur gjør at ledelsen ikke byttes ut, slik at selskapet faktisk er mindre verdt enn det årsregnskapet viser. Det kan også være at noen nøkkelmedarbeidere, som med sin kunnskap og sine gode ideer, slutter i selskapet og starter opp for seg selv. Og til slutt kan det være at det har skjedd noe i selskapet som gjør at det er posisjonert annerledes – f.eks. dersom et patent, som til nå har sikret enorm inntjening, utløper, slik at det i fremtiden vil komme flere produkter på markedet fra andre selskaper som kan gjøre det betydelig billigere.

– Det kan være vanskelig og veldig tidkrevende å få tak i all viktig informasjon som utenforstående. Og enklere blir det ikke om man må ha samme innsikt i selskapets konkurrenter, for å ha en sjanse til å gjøre gode investeringer, forklarer Jesper Rindbøl.

Så vekst- eller verdiaksjer?

Og hva skal du gjøre som investor? Bør du investere i vekst- eller verdiaksjer?

– På kort sikt er det umulig å svare på, da ingen kan forutse hvordan aksjemarkedet vil svinge opp og ned, og avkastningen er samtidig påvirket av mange ytre ting, som kriger eller pandemier. Men to amerikanske finansprofessorer, Fama og French, har undersøkt om det er noen egenskaper ved aksjer som kan hjelpe oss å si noe om fremtidig avkastning på aksjer, sier Jesper Rindbøl.

De fant at det er klart større sjanse for å gjøre en god investering når du kjøper en billig aksje enn når du kjøper en dyr aksje.

– Siden den gang har mange andre studier vist det samme: Sorterer du aksjer etter vekst eller verdi (dyrt eller billig), får du en statistisk signifikant meravkastning fra verdiaksjer sammenlignet med vekstaksjer. Men dette er basert på et gjennomsnittssyn, og det finnes alltid unntak, noe som gjør aksjeinvesteringer så fasinerende, sier Jesper Rindbøl og utdyper:

– Følger du verdibanen, betyr det at du må unngå aksjer som har steget mye, fordi de er i en hypet bransje. Dermed unngår du også de svært voldsomme prisfallene som alltid oppstår når moten endres. På den annen side må du som en ren verdiinvestor også være forberedt på at du kan gå glipp av noe av den fantastiske avkastningen for du ofte hører om i media, og ikke minst i middagsselskaper.

Uansett valg av strategi, er det viktig å huske på det som Jesper Rindbøl kaller for kjerne og satellitter.

– Det betyr at minst 70 prosent av din portefølje skal være forankret i en kjerne med god risikospredning i forhold til land, bransjer, aksjer, og obligasjoner. De siste 30 prosentene. kan da bestå av investeringer som du synes er interessante å følge med på, som f.eks tematiske aksjer med fokus på grønn omstilling eller kunstig intelligens. Det betyr at dersom noe går galt i satellittene, vil ikke hele lasten velte, og det er veldig viktig, avslutter han.

Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning.