På Island suger de CO2 ut av luften og forvandler den til stein

– Det er som støvsugere, forklarer Hussein Dhanani.

Han peker på rektangulære, svarte bokser under åpen himmel, satt sammen i moduler på 12 hver. Modulene står hevet på stativer og kobles til ulike komponenter i en tilstøtende grå bygning.

Prosessen har som mål å fange CO2 fra luften. Dette fjerner CO2 fra jordens atmosfære.

Som et skilt ved inngangen sier, er det verdens første fullskalaanlegg for direkte fangst og lagring av CO2. Anlegget heter Orca, som er en betegnelse for makt på islandsk.

Dette fordi Orca-anlegget ligger på Island. Nærmere bestemt en god halvtimes kjøretur sør-øst for Reykjavik. Den dukker opp på en bar slette med relativt "ung" lava og med vulkaner i bakgrunnen. Anlegget drives av det sveitsiske nisjeselskapet Climeworks, hvor Hussein Dhanani er salgsdirektør.

Island er en global leder, både når det gjelder direkte fangst av CO2, i kraft av Orca-anlegget som ble satt i drift i september 2021, men også når det gjelder lagring og såkalt mineralisering av CO2. Her har det islandske selskapet Carbfix utviklet en effektiv metode.

Climeworks og Carbfix samarbeider og har koblet seg til det geotermiske kraftverket Hellisheidi.

FNs klimapanel fastslo i fjor at dersom målet i den internasjonale Parisavtalen skal nås om å holde den globale oppvarmingen godt under to grader celsius, sammenlignet med nivået før industrialiseringen, vil det ikke være nok med de verktøyene som allerede er i bruk. Det er også nødvendig å fange CO2 fra spesielt forurensende selskaper (kjent som CCS) og fange CO2 direkte fra luften (kjent som DACCS). I det første tilfellet er utslipp av CO2 til atmosfæren begrenset, i det andre tas CO2 ut av atmosfæren. CO2 som er fanget blir deretter lagret under jorden for å oppnå gevinst.

Utvinning og forbrenning av olje, kull, gass og annet fossilt brensel har satt jordens naturlige kretsløp ut av balanse. Å fange og lagre CO2 kan bidra til å gjenopprette balansen.

Som en liter blekk i et svømmebasseng

Hussein Dhanani forteller om den videre prosessen ved Orca-anlegget, at tappet luft fra atmosfæren går gjennom et kjemisk filter som filtrerer ut CO2. Når filteret er fullt, skrus varmen opp til en temperatur på opptil 100 grader. Dette frigjør den filtrerte CO2 og kan sendes videre til lagring i undergrunnen. Prosessen administreres eksternt fra Zürich og krever kun noen få lokale ansatte.

– CO2 finnes i en konsentrasjon på 0,04 prosent i luften rundt oss. Se for deg et svømmebasseng som er fylt med vann og en liter blekk helles i. Vår oppgave er å samle dette blekket. Derfor tok det litt tid å utvikle metoden, sier Hussein Dhanani.

Climeworks testet teknologien med suksess i Sveits og valgte vulkanlandet Island som lokasjon for å bygge det første fullskalaanlegget. Dette fordi ledelsen ble klar over at det er optimale forhold for CO2-lagring i den vulkanske basaltbergarten.

Det var den forrige islandske presidenten som tok kontakten mellom Climeworks og Carbfix under et klimatoppmøte.

En annen betingelse er tilstedeværelsen av fornybar energi. Hellisheidi kraftverk leverer både varme og elektrisitet fra varmtvannet under bakken.

– Det spiller ingen rolle hvor på kloden man fjerner CO2 fra atmosfæren. Effekten er den samme, fastslår Hussein Dhanani.

Orca-anlegget har en kapasitet på 4000 tonn CO2 årlig. Climeworks får inntekter fra store kunder som ønsker å betale for å bidra til å redusere CO2-innholdet i atmosfæren. Blant dem er Microsoft, reassuranseselskapet Swiss Re, Audi og finanskonsernet J.P. Morgan. Enkeltpersoner bidrar også ved å kjøpe CO2-sertifikater.

– Det betyr mye at vi klarer å måle nøyaktig hvor mye CO2 vi fjerner. Det er også viktig at det skjer en permanent fjerning av CO2, sier salgsdirektøren i Climeworks, og viser til mineraliseringen i undergrunnen, der CO2 omdannes til stein.

Større anlegg kommer

Climeworks har skyhøye ambisjoner for CO2-fjerning. Fra Orca-anlegget er det mulig å følge konstruksjonen litt lenger unna i et avlangt, grågrønt bygg, som skal huse et mye større anlegg. Navnet er veldig passende - Mammoth (= Mammut), da kapasiteten vil være nesten 10 ganger større, nemlig 36.000 tonn årlig. Climeworks vurderer også å etablere seg flere andre steder i verden hvor de rette forutsetningene er til stede for følgende: fornybar energi, lagringsplasser og politiske insentiver.

Målet er en milliard tonn årlig i 2050.

– Vi er klare til å skalere opp raskere når hele økosystemet for CO2-fjerning er på plass. Vi har bevist at vi kan få teknologien til å fungere under ulike forhold, sier Hussein Dhanani. I motsetning til denne milde sommerdagen, hvor det er 15-16 grader, har den islandske vinteren gitt erfaringer med snø, som slo horisontalt inn på oppsamlingsmodulene, og dyp frost, som satte systemet med rør og tanker på prøve.

Samtidig som alle tekniske utfordringer dermed er løst, ifølge Hussein Dhanani, er Climeworks på vei mot lønnsomhet. Orcas kapasitet er alt kjøpt inn, og det samme gjelder for Mammoths kapasitet de første årene.

– Vi tjener ikke penger ennå. Men det er helt klart en god forretningsmodell, og jo mer vi vokser og forbedrer teknologien, jo lavere blir kostnaden per enhet. tonn, sier Hussein Dhanani.

Artikkelen fortsetter under bildene...

Etterligner Moder jord sin prosess

Det er ved Hellisheidi kraftverk med glassdekket inngangsparti at Carbfix mottar CO2 fra Climeworks sitt Orca-anlegg.

Ved samme kraftverk henter Carbfix også CO2 fra gassene som finnes i dampen fra det varme vannet fra under bakken, som ledes til kraftverket. Det er i et volum på 14.000 tonn årlig. Beløpet forventes og mer enn dobles i løpet av få år.

Besøkende ved Hellishei kraftverk blir introdusert for Carbfix sin mineralisering av CO2 og kan se mineralisert CO2 i form av en prøve tatt fra undergrunnen. I tillegg er det mulighet for å se inn i turbinhallene og få et innblikk i den geotermiske prosessen.

Kristinn Ingi Lárusson er utviklingsdirektør i Carbfix. Han forklarer i et intervju ved kraftverket at forskere ved universiteter på Island, USA og Frankrike har eksperimentert med mineraliseringsprosessen i flere år. Det var under ledelse av energiselskapet Reykjavik Energy, som grunnla Carbfix i 2020. Da var prosessen så finpusset at den kunne kommersialiseres.

– Enorme mengder karbon er allerede naturlig lagret i bergarter i undergrunnen. Vi har lykkes med å etterligne jord sin prosess med å gjøre CO2 om til stein, og vi har lykkes med å fremskynde prosessen slik at den bare varer rundt to år, sier Kristinn Ingi Lárusson.

Den oppsamlede CO2en løses opp i vann som i en gigantisk sprudlevannsmaskin og sendes fra kraftverket i rørledninger til to åpninger i bakken, som er beskyttet av ståldeksler som ser ut som igloer i landskapet. Her sprøytes den kullsyreholdige væsken mange hundre meter ned i bakken. CO2 kombineres umiddelbart med basalt, en vulkansk bergart, og den omdannes til kritt, som er et hovedelement i kalkstein. Vannet fortsetter på sin egen måte. Når basalten er ung, er den svært fragmentert og porøs, noe som fremmer mineralisering.

– Det skjer en kjemisk reaksjon. Det er som å strø sukker på jordbær, sier utviklingsdirektøren for Carbfix.

Andre måter å lagre på er basert på å sende CO2 ned i lommer i undergrunnen med fare for lekkasje, og tett overvåking er nødvendig. Ifølge Kristinn Ingi Lárusson har Carbfix-metoden den betydelige fordelen at den mineraliserte CO2 er stabil i mange tusen år, og derfor kan lagringen anses som permanent.

Verdens største CO2-mineraliseringsanlegg

Carbfix forventer å sette i gang CO2-mineraliseringsprosjekter over hele verden og samtidig forbedre prosessen. For øyeblikket brukes ferskvann til sprudlevannsmaskinen, som i stor grad resirkuleres. Dersom saltvann også kunne brukes, ville det øke potensialet.

Samtidig bygger selskapet på Island det som skal bli verdens største anlegg for mineralisering av CO2 under jorden. Det er i Straumsvik i utkanten av Reykjavik. Planen er å ta anlegget i bruk i 2026, og full kapasitet på tre millioner tonn CO2 årlig forventes å være nådd i 2030 eller 2031.

Mye CO2 til Straumsvik-anlegget skal transporteres til Island fra andre europeiske land

Det skal være på spesialbygde fartøy som følge av en avtale med Dan-Unity CO2, et samarbeid mellom de to danske rederiene Evergas og Ultragas.

– Det vil alltid være mest lønnsomt å lage CO2-lagring der de geologiske forholdene er gunstige. Vi er allerede den mest økonomiske løsningen, og det regner vi med å være i fremtiden også, sier Kristinn Ingi Lárusson.

Investeringer på 150 milliarder dollar innen 2030

De globale CO2-utslippene, som er knyttet til fossilt brensel, var nesten 37 milliarder tonn i 2022. Det viser en beregning fra Det internasjonale energibyrået.

Forskere anslår at CO2-fangst (både ved forurensningskilden og fra atmosfæren) og lagring vil ta vare på 5-10 milliarder tonn CO2 årlig innen 2050.

Et alternativ er skogplanting, men skogplanting er ikke tilstrekkelig for oppgaven med å ta opp CO2. Det er rett og slett ikke nok plass på jorden for trær. I følge Climeworks tar CO2-fangst opp et landområde som med samme effekt er 1000 ganger mindre enn skogplanting ville tatt opp.

Legg til dette at den lagrede CO2 i skogen frigjøres når trærne blir felt eller brennes, mens den lagrede CO2 i den islandske undergrunnen forblir der permanent.

Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning