Eksperter i bransjen, herunder Det Internasjonale Energiagenturet (IEA), spår at salget av elektriske kjøretøy vil nå 200 millioner innen 2030. I følge Teslas 2020 og 2021 Impact Reports, har selskapet som mål innen 2030 å bygge 20 millioner biler – årlig. Dette målet og Teslas bidrag til bærekraft og den grønne omstillingen ble påpekt av Teslas styreleder på generalforsamlingen i 2022.
I følge Reuters vil denne veksten «fundamentalt gjenskape den globale bilindustrien, så vel som gruvedrift og handel med batterimaterialer». Nøkkelen til elbil-teknologien er batteriet, som inneholder en rekke forskjellige mineraler og litium, der nikkel og kobolt er de viktigste. Etterspørselen etter disse mineralene vil øke dramatisk. Batterikapasiteten så vel som råvareproduksjonen vil måtte utvides for å møte denne etterspørselen. Dette betyr kanskje at hundrevis av nye gruver må bygges.
Derfor skaper produksjonen av elektriske kjøretøy også miljøutfordringer og er en trussel mot menneskerettigheter. Eksempler er dårlige arbeidsvilkår i gruveindustrien og i den amerikanske bilindustrien, barnearbeid i koboltgruver, forurensning av vann og avskoging.
Feltstudie i den demokratiske republikken Kongo
Vi jobber med å øke forståelsen av utfordringer knyttet til den grønne omstillingen og bestilte derfor en feltstudie fra RAID (Rights and Accountability in Development), som ble publisert i 2021:: The Road to Ruin? Electric vehicles and workers’ rights abuses at DR Congo’s industrial cobalt mines.
I studien ble fem av de største koboltgruvene i Kongo undersøkt. De eies og drives av multinasjonale gruveselskaper som sammen stod for nesten halvparten av kobolten på markedet i 2020.
Rapport fra RAID
The Road to Ruin?
Elbiler og brudd på arbeidsrettigheter ved Kongos industrielle koboltgruver.
Funnene er basert på undersøkelser som ble gjennomført i perioden juni 2019 til oktober 2021. Dette arbeidet bestod av feltarbeid i Kongos kobber- og koboltbelte, intervjuer med arbeidere og andre relevante personer, inkludert research og kommunikasjon med gruveselskaper, elbilprodusenter og andre selskaper som omtales i rapporten. Rapporten beskriver omfattende utnytting av arbeidere i mange av Kongos industrielle gruver. Rapporten sporet kobolt fra de industrielle gruvene som omtales i studien, gjennom leverandørkjeden frem til elbil- og elektronikkprodusenter som kjøper og bruker batteriene som lages av kobolt. Ett av disse selskapene var Tesla. RAID tok kontakt med alle selskapene i rapporten, og Tesla var meget samarbeidsvillig.
Nordeas engasjement
Etter at RAID-rapporten var publisert, hadde også Nordea møte med Tesla for å legge frem våre synspunkter og høre hva de tenkte om rapporten og om de har satt i gang tiltak. Teslas innkjøpsteam hadde akkurat kommet tilbake fra en tur til Kongo og kunne dele nyttig informasjon.
Tesla har forpliktet seg til internasjonale standarder for forretningsetikk og menneskerettigheter. De sier at kjøp fra industrielle gruver er en måte å motvirke problemene med barnearbeid og brudd på menneskerettigheter som forekommer i småskala gruvedrift i Kongo. Nordea og andre investorer er imidlertid fortsatt bekymret for at selskapet utsetter seg for betydelig risiko for å bli innblandet i brudd på menneskerettigheter.
Fakta:
The Corporate Human Rights Benchmark (CHRB)
- First-ever ranking and measuring of the human rights performance of the world’s largest listed companies in sectors with high human rights risk.
- Update this with CHRB 2022 Assessment : The fifth iteration of the Corporate Human Rights Benchmark, published in November 2022, assesses 127 globally listed companies in the food & agricultural products, ICT and car manufacturing sectors on their human rights performance.
- Between 2016 and 2020 Nordea was a funding and steering committee member of the CHRB, now integrated with the World Benchmarking Alliance.
*****************************************************
Source: https://www.worldbenchmarkingalliance.org/publication/chrb/
Samarbeid og oppfølging av Tesla
Nordea har siden 2017 vært en del av et samarbeidende investorengasjement basert på Corporate Human Rights Benchmark (CHRB)-selskapsvurderinger. Vi bruker også CHRB som et middel til å spore selskapenes fremgang i deres menneskerettighetsprestasjoner. I 2020 ble 30 selskaper i bilproduksjonssektoren, inkludert Tesla, vurdert for første gang. Teslas score, og den samlede gjennomsnittlige score for sektoren var lav. CHRB-vurderingen for 2022 som ble publisert nå i november viste noe forbedringer.
Siden den gang har vi eskalert engasjementet vårt overfor Tesla. I april 2023 skrev Nordea, sammen med 16 andre investorer, et åpent brev til Teslas styre og sa at «Styrets manglende tilsyn med administrerende direktør Elon Musk og andre kritiske aspekter ved selskapets strategi, inkludert selskapets tilnærming til menneskerettigheter og arbeidsrettigheter. "utsetter selskapet for betydelige juridiske, operasjonelle og omdømmerisikoer, og setter dermed dets langsiktige verdi i fare," Som administrerende direktør for SpaceX, Tesla og Twitter trodde vi at Musk var "overengasjert i en tid da selskapet står overfor kritiske utfordringer, inkludert økt konkurranse, regulatorisk gransking og et aksjefall." Vi uttrykte også bekymring for selskapets fortsatte eksponering for menneskerettighetsrisiko knyttet til anskaffelse av kobolt fra DRC, der barne- og tvangsarbeid er utbredt, og tvangsarbeid knyttet til andre høyrisikoområder i deres forsyningskjede. Det er også bevis på dårlig arbeidsledelse ved Teslas fabrikker.
I mai kunngjorde Musk at han trekker seg som administrerende direktør for Twitter. Men siden vi ikke mottok svar på forespørselen vår om et møte og bekymringer knyttet til selskapets dårlige ESG-ledelse, bestemte vi oss for å stemme i mot noen av de foreslåtte styremedlemmene, inkludert styrelederen, på Teslas generalforsamling i 2023. Den relativt lave støtten til Styret på generalforsamlingen signaliserte at mange andre investorer deler våre bekymringer om styrets handlinger.
Generalforsamling 2024
I forkant av Teslas årsmøte 13. juni 2024 engasjerte vi oss i flere aktiviteter.
Tesla leverte sin fullmaktserklæring i april 2024, og vi engasjerte oss i flere agendapunkter. Ett forslag ba aksjonærene stemme for å ratifisere Musks lønnspakke på 56 milliarder dollar, som en dommer i Delaware annullerte i januar 2024. Den pakken ville være den største pakken tildelt en administrerende direktør noensinne i et amerikansk selskap. Forslaget ba også aksjonærene om å stemme om å endre selskapets domisil fra Delaware til Texas. To styremedlemmer var på valg - Kimbal Musk og James Murdoch. Det var også et aksjonærforslag som ba om en policy for ikke-innblanding og kollektive forhandlinger i Tesla. For å løse disse problemene undertegnet vi i mai et aksjonærbrev der vi oppfordret aksjonærene til å stemme mot styremedlemmene Kimbal Musk og James Murdoch på grunn av deres for nære bånd til Elon Musk og mangel på styretilsyn. Brevet anbefalte også å stemme mot lønnspakken. I tillegg har vi tidligere erklært våre stemmeintensjoner for aksjonærforslaget om organisasjonsfrihet. Dagen før generalforsamlingen tvitret Musk at "Begge aksjonærvedtak ville vedtas med klare marginer. Takk for støtten!!" Den rådgivende avstemningen om lønnspakken og flyttingen ble begge stadfestet som vedtatt på generalforsamlingen. Analytikere antyder at aksjonærene trodde at det å stemme nei ville ha risikert at Musk potensielt kunne forlate selskapet som administrerende direktør, samt Musks trusler om å bygge kunstig intelligens utenfor Tesla. Kimbal Musk og James Murdoch ble gjenvalgt og aksjonærforslaget om organisasjonsfrihet ble ikke vedtatt.
Vi vil fortsette vår dialog med Tesla
