Home bias, eller en overvekt av investeringer i hjemlandet, er typisk for aksjesparere og hele verden. Dette fenomenet innebærer at investorer vanligvis eier langt flere innenlandske aksjer sammenlignet med hvordan landet deres vekter mot det globale aksjemarkedet. Med unntak av USA, er enkeltlands andel av det globale aksjemarkedet bare noen få promille eller prosent. Likevel er ofte mer enn halvparten, av aksjene som holdes av investorer i gjennomsnitt innenlandske.
Tabellen ovenfor består av data fra Vanguard. Den viser hvordan hjemmemarkedet favoriseres av investorer over hele verden. For de nordiske landene er dette fenomenet enda mer uttalt.
Risikoer er tilstede
Home bias utsetter investorer for risikoer som delvis kan unngås gjennom tilstrekkelig geografisk diversifisering. Dette gjelder blant annet den nasjonale risikoen som er knyttet til endringer. Arten av disse endringene kan være ulik. Etter hvert som den nasjonale risikoen øker, vil det bli større svingninger i verdien på investeringene.
Dersom enkelte sektorer utgjør en usedvanlig stor andel av aksjemarkedet i et land, vil også sektorrisikoen øke. For eksempel er olje og gassektoren svært stor i det norske aksjemarkedet, noe som gjør at den bransjespesifikke risikoen knyttet til olje og gass er stor i påtagelig. Home bias kan noen ganger også øke selskapsspesifikk risiko. For eksempel i Danmark er markedsverdien til Novo Nordisk større enn verdien av resten av OMX Copenhagen Index, noe som gjenspeiler verdien av det danske aksjemarkedet. Situasjonen i Finland var også slik under Nokias gullalder. Når et enkelt selskaps andel av porteføljen er svært høy, vil svingninger i porteføljens verdi garantert øke.
...men også fordeler
Det kan allikevel være fornuftig å favorisere innenlandsmarkedene til en viss grad. For det første understreker mange vellykkede porteføljeforvaltere viktigheten av å investere i selskaper hvis virksomhet er godt kjent. Investorer gjør lett flere feil hvis de investerer i selskaper hvis verdiskaping de ikke helt forstår. Det er forståelig at folk vanligvis kjenner innenlandske selskaper bedre enn sine utenlandske konkurrenter. Derfor kan det ofte virke lettere å investere i innenlandske selskaper.
Mange investorer ønsker kanskje å supportere innenlandske operatører ikke bare med forbruksvalg, men også med investeringsbeslutninger. Når en investor kjøper aksjer i et selskap, støtter de selskapets drift enten direkte eller indirekte og forbedrer dets evne til å generere kontantstrøm i fremtiden. I tillegg er enkelte sektorer avgjørende for samfunnets sikkerhet. Krigen i Ukraina og covid-19-krisen minnet oss om at i tillegg til forsvarsindustrien, matindustrien og dens produksjonskjeder, kan logistikkindustrien og telekommunikasjon betraktes som kritiske sektorer. Det er forståelig at folk ønsker å beholde selskaper i disse sektorene innenlandske.
Invester hjemme, men med måte
Investorer som favoriserer innenlandske markeder bør huske at verden er full av interessante investeringsmuligheter som også er enkle å få tilgang til. Konsentrerer de seg for mye om det som er nær, kan de gå glipp av mange gode muligheter til å få god avkastning. Dette går den andre veien også. Noen ganger blir investorer for knyttet til aksjene de har eid og fulgt i lang tid. Dette kan lett tåkelegge dømmekraften og føre til at man holder seg til aksjer som har lavt avkastningspotensial. Enkelt sagt: bare det faktum at en investor kjenner selskapet godt, gjør det ikke til en god investering. På kort sikt avhenger aksjekursutviklingen av flere faktorer, spesielt investorsentiment og risikovilje – med andre ord, stemningen i markedet. På lang sikt bestemmer et selskaps evne til å generere kontantstrøm aksjens avkastning. Og det er nettopp i den langsiktige avkastningen de største forskjellene mellom ulike aksjer er mest synlige.
USA er det eneste landet hvis hjemmemarkeder tilbyr et bredt utvalg av de beste selskapene i verden. Derfor bør en investor som investerer langsiktig, også investere i internasjonale markeder der de fleste av morgendagens vinnere opererer.
Bare en håndfull vinnere
I en studie med over 64 000 globale aksjer fra 1990–2020, viste resultatene at det i praksis bare var et svært lite antall aksjer som sto for all verdiskapingen til de globale aksjemarkedene. Studien fant at verdiøkningen til de øverste1500 selskaper, skapte like mye aksjonærformue som hele det globale aksjemarkedet.
Mange andre aksjer steg i verdi i løpet av observasjonsperioden, men avkastningen generert fra disse aksjene ble oppveid av tap fra selskaper med negativ verdistigning. Litt mer enn halvparten av alle aksjer hadde negativ avkastning.
Ser vi på toppselskapene er situasjonen enda mer skjev. I løpet av de 30 årene var andelen av de 5 beste aksjene av den globale markedsavkastningen 10 % og andelen av de 20 beste aksjene 20 %. De som utviklet seg best var kjente giganter som Apple, Microsoft, Amazon og Alphabet (Google). Derfor, og ikke overraskende, har de mest konkurransedyktige selskapene som genererer de største kontantstrømmene vært de beste langsiktige investeringene.
Visste du at...
- Ved å investere i aksjefond lar du profesjonelle porteføljeforvaltere og analytikere administrere dine eiendeler, med målsetting om å skape god risikojustert avkastning. Investeringer i aksjefond er normalt spredt på ulike regioner og sektorer.
- Et aksjefond består vanligvis av et utvalg aksjer fra mange selskaper. Derfor er den selskapsspesifikke risikoen lav ved investering i fond.
- Hvis du vil vite hva slags investeringsbeslutninger din porteføljeforvalter har tatt og på hvilket grunnlag, kan du lese de årlige og halvårlige fondsrapportene.
- Du kan vanligvis kjøpe fondsandeler for så lite som 100 kroner. Les mer her!
Merk at dette utelukkende er ment som generell produktinformasjon. Det skal ikke oppfattes som et investeringsforslag eller investeringsråd, og skal heller ikke danne grunnlag for en investeringsbeslutning. Du bør alltid lese nøkkelinformasjon og prospekt for ethvert fond og kontakte et Nordea kontor for en rådgivningssamtale før du begynner å spare i fond. Relevant informasjon om fondene er tilgjengelig i det enkelte prospektet og annen informasjon på www.nordea.no eller på et av Nordeas bankkontorer. Det er tillatt å dele og linke til innhold på Facebook, Twitter etc. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
