Aksjeinvesteringer er alltid et steg inn i det ukjente. For selv de flinkeste ekspertene kan ikke nøyaktig forutsi morgendagens utvikling i aksjemarkedet. Mange tror at grundige analyser og hardt arbeid vil betale seg over tid. De foretrekker å investere i aktivt forvaltede fond. Andre igjen sier at det ikke nytter å se inn i krystallkulen, og at man heller bør ta til takke med den avkastningen som markedet gir. De foretrekker den passive investeringsformen og sparer gjerne i indeksfond eller passive fond.
Hvilke av de to alternative investeringsformene som er best strides ekspertene om, avhengig av hvem du spør.
Det som imidlertid er et faktum er at Nordeas fire aktivt forvaltede norske aksjefond med minst 10 års historikk: Nordea Avkastning, Nordea Norge Pluss, Nordea Kapital og Nordea Norge Verdi, har hatt en bedre avkasting de 10 siste årene enn indeksen/benchmarken de har målt seg i mot - Oslo Børs Fondindeks.
Avkastningstallene ovenfor er beregnet etter at forvaltningskostnader er fratrukket.
Vi spør derfor forvalter Jakob Vossgaard, som leder det norske aksjeteamet, om hva som er de viktigste årsakene til at alle de fire fondene over tid har utviklet seg bedre enn referanseindeksen?
- Jeg tror at systematisk og hardt arbeid er viktigste vei til suksess. Vi er så heldig at vi har gode forvaltere som har vært i teamet vårt her i Bergen i mange år, og som jobber strukturert og målrettet med å finne gode selskaper å investere i. Dette har ført til at vi har bygget opp gode relasjoner med de fleste selskapene som er notert på Oslo Børs, og vi har jevnlige samtaler med ledelsen i veldig mange selskaper for å vurdere om selskapenes utvikling reflekteres riktig i aksjekursene.
Stemmer det at Nordeas aksjefond har en litt mer forsiktig forvaltningsstil enn noen av konkurrentene, med en undervekt av såkalte vekstaksjer i fondsporteføljene, og at dere unnviker selskaper som er høyt priset?
- Ja, vi legger mye arbeid i å få en god forståelse av selskapene som vi investerer i. Vekstmuligheter er vi absolutt positive til, men vi har nok lettere for å tro på selskaper som bygger sten for sten, enn for selskaper som tror de skal revolusjonere verden med en ny ide. Våre fond består nok derfor av en større andel solide veldrevne selskaper, sammenlignet med en del andre fond med en litt annen profil.
Noen av fondene er vel også kraftig undervektet i energisektoren, spesielt innenfor olje, hvorfor er det slik?
- Det grønne skiftet fører til lavere etterspørsel av olje som følge av blant annet overgangen til elbiler. Produksjonen av fornybar energi øker raskt, og spesielt kraft fra vind og sol kan nå produseres så billig at det utkonkurrerer fossilt brennstoff på stadig flere områder. Vi har derfor valgt å investere i en del av de fornybare selskapene, fremfor i oljeselskapene. Når det er sagt har vi i løpet av de siste ukene kjøpt oss opp i Aker BP, ettersom aksjekursen har falt til nivåer der vi ser en god oppside på mellomlang sikt.
Gjennom mange år har Nordeas norske aksjefond hatt store investeringer i banksektoren og spesielt i norske sparebanker, har det betalt seg? og hvorfor er disse litt «kjedelige» sparebankene interessante?
- De norske sparebankene har levert fantastisk god avkastning over lang tid. Ledelsen i bankene klager ofte over at Morten Balterzen i Finanstilsynet stadig vekk kommer med nye og strengere egenkapitalkrav. Men faktum er at det har ført til at Norge har meget sunne banker. Med norsk regulering ville ikke de amerikanske bankene kommet i en situasjon som har ført til de konkursene vi har sett der de siste månedene.
De europeiske bankaksjene har falt i verdi siden år 2000, til sammenligning har sparebanken som disse fondene har investert mest i, (Sparebank 1 SMN) steget med imponerende 2400 prosent, eller 15 prosent per år siden den gang. Dette skyldes delvis at med streng regulering har banken vært tvunget til å fokusere på lønnsomhet for å bygge egenkapital, men det har også vært god drift og risikohåndtering.
Fond som kaller seg bærekraftige eller ansvarlige er jo veldig i vinden om dagen, hvordan står Nordeas norske aksjefond seg i den settingen?
- Bærekraft har nå blitt en integrert del av investeringsprosessen. Dette først og fremst fordi det påvirker aksjenes avkastning gjennom at det er viktig for bedriftenes fremtidige inntjening å kunne tilpasse seg et marked der bærekraft blir et krav både fra myndigheter og forbrukere.
Men, vi har også fond som går enda lengre for å påvirke i en bærekraftig retning. Nordea Kapital er et såkalt fossiltfritt fond. Dette innebærer at vi ikke investerer i oljeselskaper i dette fondet. Vi har også et norsk aksjefond som har høy bærekraftfokus i alle sektorene. Det fondet heter Nordea Norwegian Stars og ble lansert i 2019. Fondet inngår i familien av Nordeas Stars-fond der det utarbeides bærekraftsrating for alle selskapene og hvor det stilles strenge ESG krav til hvilke investeringer som kan inngå i disse fondene.
Helt til slutt, fjoråret var et utfordrende år i det globale aksjemarkedet, ikke minst på grunn av høyere rentenivåer og bekymringer rundt fremtidig økonomisk vekst, hvordan vil du analysere situasjonen fremover nå - for det norske aksjemarkedet spesielt?
- Verden går fortsatt svært bra med rekordlav arbeidsledighet og høy aktivitet. Dette har ført til mangel på varer, stigende priser, og sentralbankene har satt opp rentene for å dempe festen. Aksjemarkedene har allerede forskuttert at økonomien blir avdempet, en skal derfor være forsiktig med å bli for negativ.
Samtidig er det kommet en ny joker inn i bildet. Det er Generativ Kunstig Intelligens som Chat GPT er et eksempel på. Denne teknologien kan øke produktiviteten vesentlig i årene som kommer, noe som kan gi rom for høy vekst i verdensøkonomien.
Norge er en liten åpen økonomi, og vekst i verden er alltid bra for Norge og norske aksjer. Et annet element er kronekursen som er veldig svak nå. Det er bra for tursimen i Norge, og for våre eksportbedrifter innenfor eksempel fisk, råvarer og olje. Våre statsfinanser er bunnsolide, og bankene er sterke. Det er derfor mye som tyder på at det også fremover vil gå bra i norsk økonomi.
Her får du mer informasjon om de ulike fondene:
Nordea Norge Verdi
Nordea Avkastning
Nordea Norge Pluss
Nordea Kapital
Informasjonen ovenfor er ment som generell analyse og må ikke oppfattes som personlig investeringsrådgivning. Sparing i fond innebærer risiko ved at sparingen din kan både øke og falle i verdi, og det er ikke sikkert at du får igjen det investerte beløpet. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning.
